«Don’t forget the boys» er tittelen på en liten trykksak fra Unesco – FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Rapporten kom i 2018, og jeg tror det er første gang Unesco varsler om bekymring for gutters utdanning. De er spesielt urolige for fattige gutter, og særlig i lav- og mellominntektsland.

Kjønnsforskjellene i skole og utdanning endrer seg raskt i store deler av verden.

I de fattigste landene i Afrika sør for Sahara og sør i Asia, er det fremdeles langt flere jenter enn gutter som ikke går på skole i det hele tatt. I andre deler av verden har det gått raskt fremover siden år 2000. Stadig flere land sørger for at alle barn – både jenter og gutter – får gå på skole, og fullføre grunnskolen.

Når grunnskole for alle barn er på plass, ser det ut til at utviklingen videre følger samme mønster mange steder. Jentene gjør det bedre enn guttene, flere jenter enn gutter fullfører videregående, og langt flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Slik var det i Norge og USA, og slik er det i Palestina og Honduras. Dermed oppstår nye kjønnsforskjeller i gutters og menns disfavør, og forskjellene kan bli store. Fattigdom forsterker eksisterende kjønnsforskjeller i tilgang til utdanning, skriver Unesco. I Honduras fullførte kun 65 gutter videregående skole per 100 jenter. Blant fattige, var det kun 27 gutter per 100 jenter som fullførte. Hele 40 prosent av guttene i 15–17 års alderen var involvert i barnearbeid, mot ni prosent av jentene.

I Latin-Amerika og de karibiske øyene har det vært store kjønnsforskjeller i fullføring av videregående og høyere utdanning i minst 20 år allerede. Konsekvensene er alarmerende, ifølge Unesco. Fattige gutter uten utdanning slutter seg oftere til voldelige gjenger enn andre, og i mange land i regionen er dette en stor trussel mot samfunnet.

Kjønnsforskjellene i gutters disfavør i videregående skole og høyere utdanning er for lengst tydelige i nesten alle høyinntektsland, en del mellominntektsland og noen lavinntektsland. I snitt utgjør kvinner 60 prosent av dem som fullfører høyere utdanning i OECD-området, og i noen land – som Sverige og Norge – er kvinneandelen enda høyere, opp mot 70 prosent. De nye kjønnsforskjellene i utdanning – i gutters disfavør – ser nå ut til å være i utvikling globalt.

Mye har skjedd de siste 20 årene. I India og Senegal var det 85 jenter per 100 gutter som begynte i grunnskolen i år 2000. I 2016 var det motsatt. I løpet av de samme 15 årene snudde inntaket til ungdomsskolen i Gambia og Nepal fra 70 jenter per 100 gutter, til en overvekt av jenter.

Om få år vil det sannsynligvis kun være noen fattige land der det fremdeles vil være færre jenter enn gutter i skole og utdanning. Det er et fantastisk fremskritt at det går så bra med jenter i skolen i nesten alle land, selv om jentene i de siste landene også må med.

Samtidig er det ingen grunn til å vente med å gjøre noe med de nye kjønnsforskjellene i utdanning som går i gutters disfavør.

Innen 2030 skal alle land oppnå FNs globale bærekraftsmål. Ambisjonen for utdanning er videregående skole til alle: Tolv års skolegang med høy kvalitet – leaving no one behind.

Det skal holde hardt. I Latin-Amerika og de karibiske øyer, Europa og Nord-Amerika er de nye kjønnsforskjellene i utdanning allerede markante. I Nord-Afrika, Midtøsten og deler av Asia går det samme vei.

Det skal også holde hardt fordi ingen land i verden, og ingen internasjonale organisasjoner, har utviklet politikk for å redusere de nye kjønnsforskjellene i skole og utdanning.

Unesco setter saken på den globale dagsordenen. De viser at gutter og menn ligger etter i skole og utdanning i store deler av verden, at svært mange land beveger seg i samme retning, og at fattige gutter og menn rammes hardest.

Det haster å utvikle politikk for å redusere kjønnsforskjellene i skole og utdanning – både for jenter og gutter.