Det holder ikke å gripe inn i Abbasi-saken.
Trumps alenegang overfor Iran truer norsk utenrikspolitikk, skriver Tove Gravdal.
Hvorfor satser Kina på forskningssamarbeid i Arktis?
Stammer vi alle sammen fra kannibaler, spør Andreas Viestad.
8 millioner netto. Så mye får DU igjen for skatten.
Jan Grue skriver om Ian McEwans nyeste roman og bevissthetens mysterier.
Synet på «samisk litteratur» er enøyd og historieløst, skriver Susanne Hætta.
Debatten om kjønnsforskjeller i skolen er blitt en lettvint omgang med statistikk.
Bryter så mange av serieformatets skrevne og uskrevne regler som overhodet mulig.
Det er flere som liberaliserer abortlovgivningen enn som innskrenker den, skriver Åshild Mathisen.
Det nye Munchmuseet er datert allerede før det åpner, skriver Espen Hauglid.
I komedien Booksmart er ungdomstiden en markedsplass for identitetsshopping.
Nytt teaterstykke om Chelsea Manning låner viktighet fra varslerens historie.
Isabelle Faust treffer det tyske geniets særegne, nesten anonyme originalitet.
Folk-veteranen Bill Callahan gjeter ned sitt sterkeste album fra sin indre fjelltopp.
En ny studie avslører hva nordmenn mener man absolutt ikke bør tulle med.
Tegner som mistet jobben i New York Times, ville ikke tegnet Netanyahu som hund.
Agnes Lidbeck er blitt en av Sveriges mest omtalte forfattere. Med rette.
Fedor Sapegins tegneseriereportasje fra et krigsherjet Ukraina blir for balansert.
Det er en dunkel dramatikk i naturdiktene til den franske poeten André du Bouchet.
Det ser litt rart ut, ikkesant?
Det betyr jo det det betyr, men likevel.
Det store dramaet på Nationaltheatret er spillet om bygningen, skriver Gaute Brochmann.
